De små Kykladene er et samlenavn på de greske øyene Donousa, Iraklia, Keros, Koufonisia, og Skhinousa og mange ubebodde øyer.
Navnet kommer av at de relativt små øyene ligger samlet (med unntak av Donousa) mellom de store øyene Naxos, Amorgos og Santorini i øygruppen Kykladene. Det administrative senteret er Koufonisi by (1).
Øyene blir bare mer og mer populære for turister og det går ferger fra flere av de store øyene og ut, men det er fremdeles mange færre turister der enn på de store øyene. En annen fordel er at det ofte blåser litt mindre der når det er meltemi, i hvert fall på noen av øyene, som på Skhinousa, hvor vi valgte å søke tilflukt.
Vi seilte over fra Paros og la oss i Mersini, som er hovedhavnen på øya. Der ble vi noen netter og ventet på at det skulle slutte å blåse. Vi likte oss kjempegodt. Mersini ligger innerst i en smal bukt. Det er et hotell der, en taverna og en veldig barnevennlig strand. Passe stor, langgrunn og få ting å skade seg på. Opp bakkene fra Mersini ligger choraen, som er typisk kykladisk med hvite hus og blå karmer. Vi gikk opp første dagen og spiste lunsj der. Det var kjempefin utsikt fra toppen.
Etter noen dager i Mersini, dro vi videre til Koufonisi by på Koufonisia. Vi ankret opp utenfor byen og tok jolla inn og handlet.
Det var ganske utrolig der vi lå pga bølger fra alle day trip-båtene som kjørte raskt forbi. Vi flyttet oss derfor på ettermiddagen, opp til stranden Paralia Pori, som ligger i en rund bukt på nordøstsiden. Det blåste bra på vei opp og det var ganske mye bølger inne i bukta, men vi lå mye tryggere der enn utenfor byen uansett. På kvelden tok vi jolla i land og gikk over til andre siden av bukten for å se på de store bølgene.
Morgenen etter var det fremdeles mye vind. Meltemien skal vare noen dager til. Vi bestemte oss for å seile ned igjen til Skhinousa. Der var det mye roligere. Det er tre bukter sør for Mersini som vi sjekket ut først, men vi fant ingen god plass så vi la oss i Mersini igjen. Der blåste det mye mer enn dagen før og vi sleit med å legge til. Vi klarte det til slutt, men vi lå ikke trygt og gikk i brygga bak en gang så vi flyttet oss igjen på ettermiddagen. Vi prøvde bukta rett sør for Mersini og denne gangen var det plass til oss. Vi ankret opp og lå endelig trygt og bra.
De siste ukene har vi grublet på hvor vi skal legge båten når vi drar hjem til Norge i begynnelsen av august. Vi skulle egentlig ta den opp på land i nærheten av Galaxidi for å ta på copper coating, men Korintkanalen er fremdeles stengt og vi orker ikke å seile rundt Peloponnes for tredje gang. Vi har fått anbefalt Leros, som tilhører øygruppen Dodekanesene og heller mot å reise den veien. Vi har et lite vindu på ca. 5 dager før meltemien kommer igjen, så vi må bestemme oss kjapt.
Kilder:
- https://no.wikipedia.org/wiki/De_sm%C3%A5_Kykladene