Vi seilte fra Milos dagen før meltemien kom for fullt. Det blåste ganske mye allerede så det ble bra seiling over. Vi seilte først opp til Sifnos for å få bedre vindretning mot Antiparos og Paros. Vi ankret opp utenfor byen Alyfi sørvest på Paros. Det lå allerede en del andre båter der, men vi fikk god plass og godt feste. Det blåste sterkt, men vi lå trygt og det var ikke lange turen med jolla inn til land.
Når meltemien først kommer, blåser den gjerne i 7-10 dager før den roer seg litt og så kommer den tilbake. Den blåser sterkest mellom juli og september. Denne gangen var den her i 8-9 dager. Vi var stuck på Paros en stund så vi leide bil et par dager og kjørte rundt øya. Det tar ikke lang tid, og man kan fint kjøre rundt på et par timer hvis man ikke stopper. Vi stoppet selvfølgelig.
Første dagen tilbrakte vi en del tid i Paroikia, som er en av to hovedbyer på Paros. Paroikia er ganske busy fordi byen er et knutepunkt for fergene ut til Kykladene. Byen var mye større enn vi trodde, men hadde noen koselige områder. Etter lunsj og titting i de hvite, trange gatene bak det gamle slottet, kjørte vi til Santa Maria beach i nord og badet i bølgene. Birk elsker bølger til vår store fortvilelse. Han blir passet godt på da 🙂
Dagen etter kjørte vi til fiskelandsbyen Naoussa, som er den andre hovedbyen på Paros. Paroikia ligger på vestsiden, rett ovenfor Antiparos, mens Naoussa ligger innerst i den store bukta i nord. Øverst i bukta skal det være ganske bra beskyttelse mot meltemien, og vi vurderte å ligger der, men tror vi tok riktig avgjørelse.
På vei tilbake stoppet vi i bukten Faragas helt i sør og badet. Her blåste det mye mindre (åpenbart) og det var kun små bølger, så dette var en perfekt meltemi-bukt. Vi endte faktisk med å ta båten dit kvelden etter og tilbrakte natten der før vi seilte bort fra Paros.
Morgenen etter bilturene blåste det bittelitt mindre, så vi flyttet båten opp kanalen til Antiparos by. Vi ankret opp utenfor stranden Paralia Psaraliki. Det var en ganske urolig ankringsplass. Kanskje ikke så rart siden vi lå i en kanal.
Vi tok jolla inn til land og så oss rundt. Det viste seg å være en skikkelig koselig by. Skikkelig kardemommeby-feeling!
Antiparos ble fort en av våre favorittøyer på turen. Vi gikk gjennom sentrum, som forresten er bilfri, til stranda på nordsiden for å se på bølgene. Etter litt bading (på andre siden) og lunsj, dro vi tilbake til båten og seilte ned til Faragas beach, hvor vi stakk innom på bilturen dagen før. Perfekt seiling nedover!
Etter fire netter på Paros, satte vi kursen mot De små Kykladene. Har du hørt om de før? Det hadde ikke vi 🙂