Meltemien har blåst nærmest konstant siden vi kom til Kykladene. Vi hadde én vindstille dag hvor vi reiste fra Kea til Kythnos, men bortsett fra den så har det vært veldig mye vind hver dag. Etter to netter på Kythnos ville vi helst videre, men værmeldingene meldte mye vind på Kykladene fremover. Vi vurderte å vente tre netter til, til det var meldt litt mindre vind, og så reise opp igjen i motvind forbi Kea og så videre opp til Evvia-bukten, gjennom Evvia-bukten og så opp til Sporadene. Sporadene er ikke like utsatt for meltemi om sommeren, men reisen opp dit er ganske lang og vi måtte ha ventet tre netter med å dra. Det som egentlig avgjorde saken var at vi mistet internett hele tiden og det er vi helt avhengig av for å jobbe. Vi valgte derfor å dra videre sørover til Serifos.
Det blåste bra fra nord, men siden vi skulle sør, så gjorde ikke det noe. Vi hadde vinden bakfra og hadde god fart nedover. Både vind og bølger tok seg opp skikkelig etter hvert, og når vi seilte langs Serifos hadde vi liten storm i kastene. Vi hadde lyst til å ankre opp i en bukt på sørsiden, men Truls fant en lekkasje på den ene dieselmotoren og måtte derfor stenge av diesel til motoren.
Vi har to motorer heldigvis, men vi er ganske avhengig av to som fungerer når vi skal legge til i havner i mye vind, spesielt siden båten fremdeles er ganske ny for oss. Vi ville derfor få fikset den så raskt som mulig. Truls ringte til havnekontoret i Livadi på Serifos og ble henvist videre til en mekaniker som kanskje kunne hjelpe. Vi ble nødt til å dra inn til Livadi og ankre opp i bukten utenfor byen.
Livadi ligger innerst i en dyp bukt, men er ikke beskyttet mot meltemi på samme måte som bukten vi egentlig skulle til. Det blåste nesten like mye her som utenfor bukten. Bunnen er heller ikke mye å skryte av og det anbefales egentlig ikke å ankre opp her. Men vi hadde ikke så mye valg. Vi måtte få fikset dieselmotoren og vi ville ikke legge til land med kun én motor i så mye vind.
Vi la ut anker og trodde vi hadde fått godt feste. Vi tok jolla inn til byen for å spise middag, men ankeralarmen gikk før vi fikk satt oss ned. Vi hadde begynt å drive.
Vi skyndet oss tilbake til båten og prøvde igjen, uten hell. Ankeret var fullt av sjøgress. På tredje eller fjerde forsøk fikk vi endelig feste. Vinden var helt crazy og siden det egentlig ikke er anbefalt å ligge her i sånt vær, så la vi ut et ekstra anker før vi la oss.
Første natt i Livadi var urolig og søvnløs. Truls sjekket ankeret hele tiden, men det satt heldigvis godt. Båten ved siden av brukte hele neste dag på å få feste. Den la ut anker, lå en liten stund, begynte å drive, kjørte fram igjen, la ut anker på nytt osv. Sånn fortsatte det hele dagen.
Det var for mye bølger og vind (blåste kuling) til at vi kunne ta jolla inn til land i dag. Det var også for mye vind til at vi kunne være fremme på dekk med Birk. Vinden tok skikkelig tak. Det ble derfor en innedag med jobbing og reparering av dieselfilter. Truls fikk ikke hjelp av mekanikeren på øya, men endte opp med å flytte dieselfilteret fra generatoren over til motoren. Vi er ikke avhengig av generator, i hvert fall ikke med en gang. På kvelden roet vinden seg bittelitt og vi tok jolla inn til land.
Natten ble igjen urolig og søvnløs (for en av oss i hvert fall). Vi ville vente til neste dag igjen med å dra videre. Da var det meldt en god del mindre vind. Det var allerede litt mindre vind enn dagen før og vi ville utforske Chora – hovedstaden på Serifos og en av de vakreste byene på Kykladene.
Chora ligger på en topp rett over Livadi. Husene er hvite med blå dører og karmer og det er også noen gamle vindmøller der. Typisk Kykladene. På toppen ligger kirken til Agios Constantinos og litt lenger nede ligger restene av et slott fra 1434. Det er ganske vanlig at hovedstedene på Kykladene ligger på en topp litt inn i landet for å beskytte mot vær, vind og inntrengere.
Utsikten fra toppen var unreal! Uten tvil den fineste byen og utsikten vi har sett så langt på turen. Turen opp var litt verre.. Vi hadde lest at andre brukte ca. 45 minutter fra Livadi og opp. Problemet vårt var at vi hadde med vogn og det var nesten bare trapper. En perfekt tur uten vogn, men ganske klønete og slitsomt med vogn. Vi prøve å få Birk til å gå mest mulig, men han syntes det var varmt og altfor lyst (virket det som). Han bare klagde og skreik. En av oss bar han, den andre tok vogna og halve tida satt han i vogna mens vi samarbeidet om å få den opp trappene. Vi brukte ca. 1,5 time opp. Vi satt igjen vogna når vi kom opp til byen og bar han opp trappene til toppen. Slitsomt og mye vind, men SÅ verdt det!
Vi tok bussen ned igjen da…
Etter tre netter utenfor Livadi, satte vi kursen mot Hydra. Vi orket ikke å kjempe mer mot vinden, spesielt ikke med en 3-åring ombord. Det er ikke meldt noe mindre vind den nærmeste uken, så vi endrer planen og seiler heller rundt Peloponnes og til Det joniske hav. Så tar vi Kykladene en høst eller vår, slik det er anbefalt å gjøre.
Til slutt litt gresk mytologi fra Serifos:
I gresk mytologi er Serifos øya hvor prinsessen Danaë og sønnen Persevs (far var Zevs så Persevs var en halvgud) ble skyldt i land etter at hennes far Acrisius satte dem ut på havet i en kiste fordi Orakelet i Delfi spådde at Persevs ville drepe han. Senere returnerte Persevs til Serifos med hode til Medusa og forvandlet kongen på Serifos til stein fordi han hadde prøvd å gifte seg med moren hans med tvang. Han endte forresten også opp med å drepe Acrisius, slik som Orakelet hadde spådd.