Hjelp vi holder på å dø!!

Hjelp vi holder på å dø!!

Normalt er vi nøye med å forberede oss før vi legger ut på en seiltur. Vi sjekker kartet, losbøker, havneguider etc. Denne dagen var det nesten vindstille, blå himmel og ganske varmt. Vi hadde planlagt å seile fra Værøy og over til Sørvågen på Moskenes en tur på rundt to timer, og vi gjorde alle forberedelser som vanlig.

Siden det var så varmt og vi ikke har vært spesielt bortskjemt med dette, endret vi plan. Vi fant en lun bukt helt syd på Moskenesøya kalt Buvågen merket av på kartet som en god ankerplass. Her kunne vi ankre opp om 15-20 minutter, og det fristet mer enn 2 timer med motor. En flaske Prosecco ble lagt i fryseren og vi endret kurs.

Med en spektakulær natur i dette området ble det uvanlig mye fotografering og videofilming. Minnekortet ble fullt, og for å få plass måtte jeg ned og begynne å overføre bilder. Når jeg kom opp igjen, så jeg at farten plutselig var oppe i 10-12 knop selv om vi seilte i vind som normalt bare gir 5-6 knop. Da var det frem med kamera igjen for å få enda flere bilder. Etter hvert begynner sjøen å koke og bølger begynner å rulle inn fra motsatt side av der vinden blåste fra. Bølgene vokser og begynte å bryte fra toppene. Lenger fremme ser vi at det er enda mer voldsom sjø. Jeg sjekker tidevannet og det var nesten midt mellom høyvann og lavvann, som er da tidevannsstrømmen er som sterkest.

37313559_10156741418737625_3876405991222280192_n

Heldigvis har vi seilt i strømmer før på våre turer i områdene rundt Orknøyene, Skottland og Hebridene. Båten var også shipshape, dvs. alt var stuet vekk og bundet fast. Båten er også solid, sjødyktig og med en god motor. Vi har redningsflåte, flere VHF-apparater med sending av posisjon ved nød, og kan også sende nødsignal via satellitt.

Så selv om det var litt dramatisk, så var det aldri noen virkelig fare. Det var bare veldig dumt og dårlig planlagt. For å komme oss ut av strømmen endret vi kurs til Moskenes igjen. Vi forsøkte først å seile samme vei vi kom ifra, men endret etter hvert. Med ca. 6 knop motstrøm brukte vi 1 time på å komme oss 1 nautisk mil (ca. 1852 meter). Vi kunne nok gitt enda mer gass på motoren, men det å risikere en overopphetet motor kunne nok gitt litt større problemer.

Ny lærdom: Er man i ukjent farvann og plutselig endrer planer, så må man sjekke forholdene nøye. Vi sjekket ikke kartet godt nok, for her er advarslene godt synlige.

Var vi døden nær? Nei, absolutt ikke så overskriften var litt satt på spissen selv om noen i båten var litt mer nervøs enn andre (se loggboken). Morgenen etter datt ett glass ned og knuste ikke langt fra der Birk satt og lekte. Mye mye farligere enn det vi opplevde i Moskenesstraumen. Men en mindre sjødyktig båt, mer vind, større tidevann etc. så er det absolutt ett område man ikke bør oppsøke midt mellom høy- og lavvann.

Sjekklisten (litt av den) før vi forlater havn:

  • Slå på alle instrumenter
  • Rydde og stue bort
  • Låse alle skap og skuffer
  • Låse ankerluke (bruke vinsjhåndtak for å lukke den helt), sjekke at anker er låst
  • Skru av lys og lukke opp blendegardiner
  • Finne frem redningsvester
  • Lukke takluker, sideluker og lufteventiler
  • Sjekke at AIS er slått på (varsel)
  • Sjekke kart og havneguider
  • Nytt punkt: Dobbeltsjekk kart og annen info ved endringer

Her er en liten filmsnutt fra før vi kom for langt inn i strømmen. Som de som har forsøkt å filme bølger vet, så ser de mye mindre ut på film. Vi sluttet dessverre å filme når bølgene ble veldig store (arghhh), men det ble ikke prioritert.

En kommentar om “Hjelp vi holder på å dø!!

  1. Tilbaketråkk: Sørvågen – Vagabond

Legg igjen en kommentar