Etter en uke med båtjobbing i Galaxidi + noen utflukter, var vi endelig klare for seiling igjen. Vi var litt ekstra klare siden det hadde vært party rett utenfor båten til kl. 6 på morgenen natten før vi skulle dra.
Vi seilte først til Trizonia, som vi besøkte i fjor. Vi brukte god tid dit. Det var ikke egentlig seilvind, men vi måtte bare seile litt likevel. Så deilig å være i gang igjen!
Vi ble på Trizonia til morgenen etter. Det pøsregnet når vi sto opp. Vi har egentlig hatt en del regn siden vi kom ned, spesielt etter lunsj og på kveldstid og noen ganger natt. Dette var første regnfulle morgen. Dagen fortsatte ganske kald og vi tok fram seiljakkene for første gang i Hellas.
Vi seilte fra Trizonia til Mesolongi, som vi også besøkte i fjor. Det var her vi vurderte å legge igjen båten i vinter. Mesolongi er et interessant sted, på sin måte, men samtidig veldig kjedelig og det kryr av veps og mygg, så…. nei takk! Vi er veldig, veldig fornøyde med at vi valgte Galaxidi i stedet.
Vi la oss på anker innerst i bukta i Mesolongi og tok jolla ut igjen til kysten for å bade. Mesolongi ligger helt innerst i en lang, smal kanal. Vi er forresten superfornøyde med jolla. Og motoren. Det går så det suser!
Dagen etter seilte vi videre til Agia Effimia på Kefalonia – enda et sted vi besøkte i fjor. Truls trengte bra Internett på kvelden siden han skulle være med å arrangere et Zoom-webinar, og vi visse at det var bra å ligge her. Vi spiste middag på Sea Rock, som i fjor, og Signy bestilte akkurat samme mat som i fjor. Snart på tide å gjøre noe nytt eller?
Sea Rock er noe for seg selv altså, og vi anbefaler restauranten på det varmeste for de som befinner seg i nærheten. Skikkelig bra mat! Til og med Birk var fornøyd 🙂 Vi spiste mandelpanert havabbor med quinoasalat og kikertpuré. Birk fikk burger med stekte poteter.
Morgenen etter dro vi til Fiscardo, som ligger nesten helt nord på øya. Endelig et nytt sted! Fiscardo er et populært sted for båtfolk, og det krydde av båter. Vi fikk en ganske god plass siden vi kom tidlig, men det ble veldig fullt i løpet av kvelden. Vi lå med anker i baugen og to tau i land.
En rar greie her nede er å ikke hjelpe andre båter med å legge til. En annen rar greie er å være kjemperedd for at en annen båt er nær båten din selv om det er mange fendere i mellom. Så altså ikke egentlig nær. Dette er vi ikke vant til fra Norge. Her nede snur folk ryggen til når vi kommer, og blir hysteriske hvis vi kommer for nær et øyeblikk mens vi legger til. Og det er ikke snakk om å hjelpe til, med mindre å skrike «don’t touch my boat» teller.
Nok om det. Fiscardo var en ganske koselig liten landsby med pastellfargede hus langs hele vannkanten. Det var god plass til båter også, og fint å bade der vi lå. Birk var fornøyd med det. Vi så forresten noen delfiner på vei hit.
På kvelden kom det en katamaran og prøvde å legge seg mellom oss og en seilbåt til venstre for oss. Mannskapet var 6+ spanjoler som ikke hadde så mye båterfaring. Ikke kunne de knuter heller. De brukte ca. 2 timer på å legge til. De fikk til slutt jolla i vannet med to mann om bord og kom seg til land med tau, meeeen så kunne de ikke knyte knuter så da var de like langt. Til slutt tok Truls paddleboardet og padlet ut for å hjelpe dem. De fikk også et tau over til båten sin slik at de kunne holde den stabil mens de bakket inn mot land.
Den greske metoden, som går ut på å ikke hjelpe hverandre, fungerer altså ikke så bra. Bedre med den norske 🙂
I morgen tidlig setter vi kursen mot Assos – en idyllisk landsby på vestsiden av Kefalonia. Det blir gøy!
