Etter ca. tre uker på tur, hvorav nesten to av dem ble tilbrakt i Poros, var vi klare for å se noe nytt. De fleste store båtjobber var unnagjort og Poros begynte å bli alvorlig varmt. Problemet var bare at det var meldt meltemi (sterk vedvarende nordavind) og den skulle vare i en uke, minst. Dette var en søndag og mandagen skulle bli litt verre, tirsdagen litt bedre igjen og så sterkere vind resten av uka og videre fremover.
Meltemi er generelt et problem om sommeren på Kykladene, spesielt i juli og august (et mindre problem på Vestsiden av Hellas og Sporadene). Det er derfor lurt å komme seg så langt nord som mulig i starten for å slippe å kjempe mot nordavinden hver gang man skal seile til en ny øy. Vi bestemte oss for å seile til Kea, den nærmeste av Kykladene og den som også ligger nærmest Athen. Selv om det var meldt mye vind, så ville vi ikke være stuck i Poros i enda en uke – kanskje lenger. Det er ca. 40 nautiske mil fra Poros til Kea, så vi hadde en ganske lang tur i motvind foran oss (PS! Via linken Hvor er vi? kan du følge med på hvor vi seiler til enhver tid).
Kea er en rolig og uberørt øy sammenlignet med de andre Kykladene. Det går ikke ferge fra Pireus hit, men fra Lavrion sørøst for Athen. Øya er ikke overfylt av charterturister og øyhoppere, men rike athenere kommer hit på helgeturer. Naturen på Kea er helt annerledes enn på Poros. Poros er grønt og frodig mens Kea er mye tørrere og består mest av fjell. Men Kea er visst grønn i forhold til de andre Kykladene. En veldig vakker øy i hvert fall!
Siden det var meldt meltemi fremover, måtte vi finne et sted vi kunne ligge trygt på øya. Vi bestemte oss for Koundouros, en bukt på Vestsiden av Kea som skal være godt beskyttet mot nordavind. Her ligger også en av de fineste strendene på øya.
Turen over til Kea ble alt annet enn behagelig. Det begynte greit, men det gikk ikke lang tid før både vinden og bølgene tok seg opp skikkelig. Å seile med vinden rett i mot er den verste vindretningen for en catamaran. I en vanlige seilbåt ville det vært mye mer behagelig og også gått raskere. Det var som å kjøre berg-og-dalbane og Signy måtte sitte helt stille for å ikke spy. Ikke helt ideelt når man må passe på at en 3-åring i mange timer…
Turen tok ca. 7,5 timer og vi var ganske lettet når vi endelig kom frem (i hvert fall en av oss). Vi ankret opp utenfor Koundouros beach og hoppet i havet, som var mye kjøligere enn i Poros. Deilig! Her ble vi faktisk avkjølt av å bade. Luften var også en del kjøligere enn på Poros, noe som var helt magisk. Signy er ikke så god på ekstremvarme, mens Truls takler det helt fint.
Natten ble ganske urolig pga vind og bølger, men vi lå trygt, heldigvis. Dagen etter tok vi jolla inn til land. Vi var en stund på stranden, spiste lunsj og jobbet litt, og gikk en tur oppover bakkene for å ta bilder av de gamle vindmøllene og utsikten. Truls fant også endelig ut hva som var galt med watermaker’n og klarte å fikse den, så nå er vi selvforsynte med vann også. Mangler bare fisk nå!
Når vi skulle legge oss, hadde vinden snudd igjen og nå blåste det rett inn fra vest, det vil si rett inn på oss. Vi lå ikke lenger så beskyttet mot vinden og det ble enda en urolig natt. Det er ikke vinden i seg selv som kan gjøre det vanskelig å sove, heller ikke gyngingen, men alle lydene. Inne i skrogene, hvor vi sover, blir alle lyder veldig forsterket. Bølgene som slår og banker mot skrogene høres GODT. Det er derfor lurt å sjekke værmeldingen en gang for mye heller enn en gang for lite før man legger seg.
Neste dag var det vindstille, overskyet og veldig varmt. Etter et jobbmøte på Zoom dro vi videre til Kythnos, øya som ligger sør for Kea.
Vi skulle gjerne ha vært på Kea lenger. Leid en bil, gått noen turer, sett flere vindmøller og besøkt flere strender, men når man har seilbåt, så er det vær og vind som bestemmer – meltemi i vårt tilfelle. Vi ville derfor finne et sted hvor det var tryggere og mer behagelig å ligge.
See you later, Kea!
